For hvem

Oscar Skjelett Fysio & Klatreterapi Sunniva Imhof
Oscar Skjelett Fysio & Klatreterapi Sunniva Imhof
Oscar Skjelett Fysio og klatreterapi Sunniva Imhof….
Oscar Skjelett Fysio og klatreterapi Sunniva Imhof.
Oscar Skjelett Fysio og klatreterapi Sunniva Imhof..

Alle er velkommen!

Alle er velkommen til klatring! Du trenger ikke å kunne noe som helst om hverken klatring eller bouldring (klatring uten tau i lavere høyder) før du booker første timen. Sko og klatresele kan du få låne i klatrehallen. Det eneste du trenger å ta med deg er behagelige klær, en flaske vann og godt humør!

I klatringen utfordres mange forskjellige aspekter av bevegelse og kognitive oppgaver som pakkes inn i lek og moro.

  • Styrketrening: Hele kroppen er med når vi klatrer, dette fører til en helhetlig og kompleks styrketrening. Blant annet hånd/gripekraften, helhetrlig bruk av kroppen, fokus på kjerne/holdemuskulature.
  • Koordinasjon: koordinasjon mellom armer, kropp, bein og skift av posisjoner på klatreveggen. Koordinasjonen kan utfordres enda mer med lekne øvelser på klatreveggen ved behov.
  • Balanse: Kjernemuskulaturen, også kalt for holdemuskulaturen er aktivt med under klatringen. Denne aktiveres i større eller mindre grad ved hvert flytt vi gjør.
  • Konsentrasjon: Klatring krever planlegging av bevegelser for å komme videre til neste klatretak. Hvordan skal jeg vri meg, strekke meg og fra hvilken side skal jeg ta tak i den neste klatreknotten for best mulig å komme meg videre på ruta?
  • ”Differential learning”: Prof. Dr. W. Schöllhorn har i sine studier funnet ut av at den beste måten å lære en bevegelse på, er å gjøre samme bevegelsen på så mange forskjellige måter som mulig. Dette er noe terapeutisk klatring benytter seg av, da hvert klatregrep og hver bevegelse med foten vil være litt anderledes enn bevegelsen før. Denne måten å lære bevegelse på er super for opptrening
  • Motivasjon: Klatring er en type trening der man glemmer at man trener, men rett og slett har det gøy! Dette gjør det lettere å fortsette med øvelser og bevegelse i motsetning til hjemmeøvelser som fort blir glemt.
  • Sikkert og trygt: Med hjelp av klatresele og sterke tau, tilbyr klatring trygge rammer for å utfolde seg innenfor motorikk og koordinasjon.

Neurologi

Slag, Parese, Parkinson, MS, CP, Neurologiske dysfunksjoner

Slag, Parese

Klatring tilbyr gode omgivelser for mennesker med slag, da klatring har trygge rammer for bevegelse med hjelp av tau og klatresele. For de som sitter mye i rullestolen, men ønsker å trene, tilbyr klatring å komme seg opp i stående for å utforske og øke bevegelsesomfanget.

I tillegg til gripeevnen øves det på plassering av føttene og stabilisering av overkroppen for å holde posisjonen på klatreveggen.

Som et pluss til de motoriske ferdighetene, integrerer klatring psykiske aspekter som mestringsfølelse, redusert angst og en bedre forståelse for egen kropp i forhold til rom.

Det overårdnete målet er å få en bedre hverdag med økt trygghet i egen kropp gjennom gjentatt motorisk og sensorisk bruk. Med dette skal både muskulatur og nerver bygges opp og finjusteres så godt det lar seg gjøre.

Parkinson

Nylig (2022)  har det medisinske universitetet i Wien (Medizinische Universität Wien) gjennomføt  en vitenskapelig studie til temaet ”Sportsklatring for Morbus Parkinson”, med hittil positive resultater. I studiet blir det stilt spørsmålet om klatring kan forbedre livskvaliteten til mennesker med parkinson både innenfor psykiske og motoriske aspekter. I en video på nettsiden forteller en av pasientene og hans kone om  redusert tremor under klatringen og om økt motorisk selvtillit i hverdagen. Resultatet av studien viser at sportsklatring er godt gjennomførbart og har god effekt hos mennesker med moderat parkinson.

Video til sportsklatring med parkinson (Medisinsk universitet Wien) https://neurologie.meduniwien.ac.at/patientinneninformationen/sportklettern-mit-morbus-parkinson/

Artikkel om sportsklatring med parkinson (Medisinsk universitet Wien) https://www.nature.com/articles/s41531-021-00193-8

Multipple sklerose, MS

Mennesker med MS opplever i større eller mindre grad svinn av muskelstyrke, manglende kontroll over kroppen og med tiden også korgnitive vansker. Dette er punkter der klatring kan bidra med sin helhetlige tilnærming til både motorik og kognisjon.

Ved å velge klatring skaper man trygge og sikre rammer gjennom bruk av sele og tau for å utfolde seg motorisk og kognitiv. Klatring er et verktøy som kan variere i vanskelighet og fokus på ønsket utfordring. I studien i linken under frenheves blant annet positive fordeler innenfor: koordinasjon, muskelstyrke og kognisjon.

Oppsumering av studie av klatring hos MS: Effects of Sport Climbing on Multiple Sclerosis – PubMed (nih.gov)

CP (Cerebral Parese)

Klatring er leken variant av trening for barn (og voksene) med CP. Det jobbes med strekkbevegelser og gripefunksjon i forskjellige varianter og høyder. Dette er med på å aktivere stive muskler, med mål om økt fleksibilitet og dynamikk. I tillegg tilbyr klatring kognitive aspekter som konsentrasjon, koordinasjon og finmotorikk (med hjelp av leker på klatreveggen).

Rygg

Skoliose, ryggskjevheter

Klatring har en positiv effekt på skoliose  eller andre skjevheter i ryggen. Med sine diagonale bevegelser og stabiliserende øvelser er målet å støtte kroppen muskulært, samtidig som bevegelsene bidrar til en økt
muskulær og faszial (bindevev) fleksibilitet i de delene av muskulaturen og vevet som i hverdagen kan kjennes for stramme.

I nådagens hverdag er vår mest brukte bevegelse: foroverbøyd. Dette er noe vi gjør hver gang vi ser på mobilen, sitter forran PC en på kontoret, sitter på do eller ved middagsbordet. I klatring derimot får vi brukt alle de retningene som går tapt i hverdagen. Vi strekker oss til siden, tøyer hoftene eller roterer overkroppen for å få tak i neste grep. Det er nettopp disse bevegelsene som er med på å øke bevegelsen og stabilisere ryggen. 

Kroniske ryggsmerter

Kroniske ryggsmerter, spessielt av den nedre delen av ryggen, er en stadig voksende utfordring. En av forklaringene kan være de økende antall sittende timene på jobb, i bilen eller toget og hjemme. Vi mangler rett og slett mer variert bevegelse.

For ryggen tilbyr klatring alle de bevegelsene som mangler på kontoret. Rotasjon, strekk og sidebevegelser blir en naturlig del av bevegelsesrepertoaret i klatreveggen.

Det er gjort flere pilotstudier og mindre studier som viser en positiv effekt av terapeutisk klatring for pasienter med kroniske ryggsmerter, primært smerter av nedre rygg. Studiene viser blant annet redusert smerte, økt bevegelighet og økt statisk og dynamisk kraft av ryggen.

PDF til studien om terapeutisk klatring for pasienter med kronisk ryggsmerter (Studien er på tysk, men har en engelsk konklusjon øverst på side1.) https://www.online-oup.de/media/article/2014/12/B4BBE600-FDEC-4B64-9549-48D3DF6CB720/B4BBE600FDEC4B64954948D3DF6CB720_dittrich_1_original.pdf

PubMed, link til studie (2011) om terapeutisk klatring for pasienter med kroniske ryggsmerter: The effects of therapeutic climbing in patients with chronic low back pain: a randomized controlled study – PubMed (nih.gov)

PubMed, Link til studie (2016) om klatring har en positiv effekt på smerter i korsryggen Climbing Has a Positive Impact on Low Back Pain: A Prospective Randomized Controlled Trial – PubMed (nih.gov)

Psyken

Klatring er ikke kun et motorisk verktøy, men brukes også innenfor psykiske utfordringer. Blant annet er klatring et terapeutisk middel innenfor angst, depresjon og tillit. I terapeutisk klatring øves det på å stole på tauet som man blir sikret i, og å stole på den som sikrer. Det blir også øvd på å slippe kontrollen og, å «falle» kontrollert for å kjenne at man blir tatt imot av tauet.

En studie fra 2011 ( ( Side 23) Microsoft Word – Diss.L.Fischer.docx (d-nb.info) ) følger en pasientgruppe på 97 deltagere med depresjon over 8 uker, 16 uker og 12 mnd, der det tilbys terapeutisk bouldring 1 x i uka. Pasientene blir målt med en standarisert skala for å både graden av depresjon. Resultatet av studien viser en tilsammen redusert grad av depresjon.

De positive resultatene skyldes dels fysisk mestring og sosialt samvære med andre mennesker.