


Alle er velkommen!
Klatring kan for noen høres overveldende ut i første øyeblikk. Jeg har flere ganger fått høre utsagn som «dette er jeg for gammel til!», eller «dette er jeg ikke sprek nok til å gjøre!». Men dette er bare tull! Det er mange flere som kan ha glede av klatreveggen dersom de bare våger i gi det et forsøk! Og man er til enhver tid godt sikret av profesjonelt utsyr og et sterkt tau.
I klatringen brukes hele kroppen på en måte som gjør at vi automatisk benytter oss av innebygde bevegelsesmønster (krabbing) som vi allerede har innøvd på som baby. Som terapeut utnytter jeg klatreveggen til en mer dynamisk og leken behandling enn på et klassisk behandlingsrom. Gleden ved klatringen kan være en motiverende faktor til repeterende trening og reprogrammering av bevegelsesmønster.
For å nevne noen områder, så er klatring ypperlig for opptrening og/eller vedlikehold av neurologiske utfordring som f.eks slag, parinson, CP etc, men også for mestringsfølelse (f.eks i rehabilitering), skoliose, holdningsutfordringer og andre skjevheter i kroppen.
- Styrketrening: Hele kroppen er med når vi klatrer, dette fører til en helhetlig og kompleks styrketrening. Blant annet hånd/gripekraften, helhetrlig bruk av kroppen, fokus på kjerne/holdemuskulature.
- Koordinasjon: koordinasjon mellom armer, kropp, bein og skift av posisjoner på klatreveggen. Koordinasjonen kan utfordres enda mer med lekne øvelser på klatreveggen ved behov.
- Balanse: Kjernemuskulaturen, også kalt for holdemuskulaturen er aktivt med under klatringen. Denne aktiveres i større eller mindre grad ved hvert flytt vi gjør.
- Konsentrasjon: Klatring krever planlegging av bevegelser for å komme videre til neste klatretak. Hvordan skal jeg vri meg, strekke meg og fra hvilken side skal jeg ta tak i den neste klatreknotten for best mulig å komme meg videre på ruta?
- ”Differential learning”: Prof. Dr. W. Schöllhorn har i sine studier funnet ut av at den beste måten å lære en bevegelse på, er å gjøre samme bevegelsen på så mange forskjellige måter som mulig. Dette er noe terapeutisk klatring benytter seg av, da hvert klatregrep og hver bevegelse med foten vil være litt anderledes enn bevegelsen før. Denne måten å lære bevegelse på er super for opptrening
- Motivasjon: Klatring er en type trening der man glemmer at man trener, men rett og slett har det gøy! Dette gjør det lettere å fortsette med øvelser og bevegelse i motsetning til hjemmeøvelser som fort blir glemt.
- Sikkert og trygt: Med hjelp av klatresele og sterke tau, tilbyr klatring trygge rammer for å utfolde seg innenfor motorikk og koordinasjon.
Vitenskapelige studier til terapeutisk klatring:
Video til sportsklatring med parkinson (Medisinsk universitet Wien) https://neurologie.meduniwien.ac.at/patientinneninformationen/sportklettern-mit-morbus-parkinson/
Artikkel om sportsklatring med parkinson (Medisinsk universitet Wien) https://www.nature.com/articles/s41531-021-00193-8
PDF til studien om terapeutisk klatring for pasienter med kronisk ryggsmerter (Studien er på tysk, men har en engelsk konklusjon øverst på side1.) https://www.online-oup.de/media/article/2014/12/B4BBE600-FDEC-4B64-9549-48D3DF6CB720/B4BBE600FDEC4B64954948D3DF6CB720_dittrich_1_original.pdf
PubMed, link til studie (2011) om terapeutisk klatring for pasienter med kroniske ryggsmerter: The effects of therapeutic climbing in patients with chronic low back pain: a randomized controlled study – PubMed (nih.gov)
PubMed, Link til studie (2016) om klatring har en positiv effekt på smerter i korsryggen Climbing Has a Positive Impact on Low Back Pain: A Prospective Randomized Controlled Trial – PubMed (nih.gov)
Oppsumering av studie av klatring hos MS: Effects of Sport Climbing on Multiple Sclerosis – PubMed (nih.gov)